Pensjonsguide – Øk pensjonen din med enkle grep

//

En innføring i pensjon

Pensjon er pengene du skal bruke når du slutter å jobbe. Nytt i 2022 er at all pensjon nå beregnes fra første opptjente krone, og starter ikke lengre fra 1G. Det er imidlertid ingen tilbakevirkende effekt av denne endringen.

Vi lever stadig lengre, studerer lengre og pensjonerer oss tidligere enn før. Med lavere inntjening og større utgifter for staten har derfor pensjonen blitt redusert gjennom flere endringer de siste 15 årene. Pensjon kommer fra flere steder, og det er mye å tjene på å få en god oversikt over dette, samt å vite hvilke grep du kan ta for å bedre din pensjon.

Her kommer en liten innføring i hvor din pensjon kommer fra, og noen tips til hvordan du kan påvirke din egen pensjon.

Folketrygden:

Grunnsteinen i pensjonen får du fra folketrygden. Dette er en avtale du har liten påvirkningskraft på, og som kun forholder seg til din inntekt. Du får 18,1% sparing på all inntekt opp til 7,1G hvert år. *

*1G = 106 399,- *7,1G = 755.433,- pr 2021

Denne sparingen «plasseres» i ditt navn og tilhører deg. Du kan ikke gjøre noe for å påvirke denne pensjonen før tidligst 62 år.

Dersom du har opptjent nok til en minstepensjon ved 62 år kan du starte uttak, men dersom du ikke er helt i mål må du vente til oppsparingen har nådd dette punktet.

Når du dør, går pensjon fra folketrygden bort, og den går ikke i arv slik de fleste andre pensjonsordninger gjør.

Er du ung i dag kan det være smart å huske på at det kan komme nye endringer som reduserer pensjonen fra folketrygden i årene fremover.

Tjenestepensjon, nåværende arbeidsgiver

Tjenestepensjon er for mange kjent som innskuddspensjon eller OTP. Dette er den pensjonen du får fra din nåværende arbeidsgiver. Den baseres på en prosentsats av din lønn og må være minimum 2% av din lønn opp til 12G*. Maksimal sparing er 7% av lønn opp til 7,1G og +18,1% fra 7,1G opp til 12G.* 12G=1.276.788,-.

Eksempel:

Maks sparing lønn 12G: 755.433(7G)*7%+521.355(12G-7G)*25,1%= 52.880 + 130.860+= 183.740,- per år.

Minimum sparing lønn 12G: 1.276.788*2%= 25.535, – per år.

Som du ser i eksemplet, er det store forskjeller på årlig sparing i forhold til hvilken avtale arbeidsgiver velger.

Etter 20 år er utslaget svært stort, da vil maks sparing gi en sluttsaldo på 5.585.712 mot 776.889.*I regneeksemplet er det brukt 4% årlig avkastning. * 

*ikke hensyntatt skatt og inflasjon

Det er fortsatt noen som har en ytelsespensjonsordning. En ytelsespensjonsordning er en løsning som gir deg en pensjon basert på lønnen din da du sluttet på arbeidsplassen. Ved full opptjening, ofte 30 år, ligger disse ordningene på 60-70% av sluttlønnen.

Dette blir beregnet sammen med folketrygden slik at du maksimalt vil få 70% av din sluttlønn fra disse ordningene.

Dette utbetales som en livsvarig utbetaling.

Pensjonskapitalbevis

Pensjonskapitalbevis kommer fra oppspart pensjon fra tidligere arbeidsgiver. Saldo har blitt bygd opp ved månedlig sparing gjennom en innskuddspensjonsavtale. Når du forlater selskapet, får du med deg dine opptjente rettigheter.

Dersom du ikke har foretatt deg noe har dette nå blitt overført til noe som heter egen pensjonskonto.

Egen pensjonskonto var nytt i 2021. Dette er en konto som samler alle dine pensjonskapitalbevis hos den leverandøren din arbeidsgiver har valgt.

Løsningen ble opprettet for at du enklere skal få oversikt over dine avtaler, og samle dem på ett sted. Dette gir deg samtidig en enkel måte å velge hvor du ønsker din pensjon plassert, og i den løsningen du ønsker.

Pass på, det er langt ifra alle avtaler som inngår i egen pensjonskonto; fripolise, IPA og gammel IPS inngår eksempelvis ikke. Disse fungerer fortsatt slik de alltid har gjort, med ulike muligheter for endring.

Du har mange valgmuligheter på en slik avtale, og her kommer noen tips om hva som kan være lurt å sjekke.

Sjekk valgmulighetene du har på din pensjonssparing. Du kan velge mellom alt fra aksjer til fondsløsninger, hvor du bestemmer hvilket risikonivå du ønsker.

De færreste velger aksjer, og heller ikke vi råder deg til dette, men innen fond er det veldig mange løsninger, og avkastning og kostnader varierer stort, og har mye å si for din pensjon.

Sjekk hva du faktisk betaler for din avtale. Ved løsningen egen pensjonskonto kan du selv velge leverandør for din avtale. Dersom avtalen er dyrere enn den arbeidsgiver betaler for deg så må du betale mellomlegget. Dersom den er rimeligere får du mellomlegget som ekstra pensjonssparing.

En typisk pensjonsavtale har automatisk nedtrapping av risiko, det vil si at fra du er 56 år så nedjusteres risikoen på din sparing med ca. 10% per år, for å sikre at din pensjon står på minimum risiko når du er 66 år. Dette er i mange tilfeller et veldig tidlig tidspunkt å starte med nedtrapping, spesielt på de mindre avtalene, da de skal stå i mange år for utbetaling. Her er alle forskjellige, men det er mye å tjene på å få en oversikt over dine muligheter.

Noen eksempler på hva sluttsaldo vil bli etter 20 år med ulik avkastning, opprinnelig beløp er 100.000,- for alle. 

100.000 * 20år * 2,75% (avkastning per år) = 172.043,-  

100.000 * 20år * 4,25% (avkastning per år) = 229.891,- 

100.000 * 20år * 4,75% (avkastning per år) = 252.977,- 

100.000 * 20år * 5,75% (avkastning per år) = 305.920,- 

*ikke hensyntatt skatt og inflasjon

*Avkastningen som er brukt i eksemplene er hentet fra Finans Norge sine estimater.

Som du ser, vil det blir store forskjeller på sluttsaldo ved små endringer i hvordan pengene er plassert og gebyrene du betaler.

Hvorfor har vi valgt disse tallene?

Et gjennomsnitts rentefond med lav risiko gir en estimert årlig avkastning på 2,75% per år. Dette er type plassering du bør ha under utbetaling av din pensjon. Et kombinasjonsfond som består av både 50% aksjer og 50% renter gir en forventet avkastning på ca. 4,25%.

Vi har tatt med 4,75% for å vise hva du kan tjene på å bytte til samme løsning men til lavere gebyrer, noe som overraskende alene gir en gevinst på 23.086,- over 20 år, kun på 0,5% lavere gebyrer. Ved å velge et aksjefond kan du forvente en avkastning på 5,75%.* Det finnes mange valg innenfor alle kombinasjoner, du har alle valgene. Avkastningssatsene som er brukt i eksemplene er hentet fra Finans Norge sine prognoser.  

Fripolise:

En fripolise har du fått dersom du har vært ansatt i en bedrift som har hatt en ytelsespensjonsordning. I dag er det de færreste som fortsatt har dette da nye regler gjorde denne løsningen svært kostbar for arbeidsgiver.

Men mange av oss har en slik avtale liggende fra tidligere. Dette er en løsning som gir deg en pensjon som er knyttet til lønnen da du sluttet på arbeidsplassen. Ved full opptjening, ofte 30 år, ligger disse ordningene på 60-70% av sluttlønn.

Dette blir beregnet sammen med folketrygden slik at du maksimalt vil få 70% av din sluttlønn fra disse ordningene.

Pensjonen utbetales som en livsvarig ytelse og går ikke i arv. 

Noen leverandører tilbyr at du kan endre disse avtalene til fripolise med investeringsvalg. Dette innebærer at du sier fra deg garantert pensjon, og da velger å bestemme selv hvordan oppspart pensjon skal plasseres.  

Uttak:

Som vi har sett i teksten så er det ulike former for utbetaling av pensjonen i forhold til hvilken type avtale du har.

Uttak av pensjon kan først gjøres ved 62 år. Det er da et krav om at du må ha tjent opp nok til en minimumspensjon. Dersom du har tjent opp nok kan du starte uttak ved 62 år, eller vente til 75 år.

Du kan jobbe fullt ved siden av uttak av pensjon. Dette vil påvirke skatten din da du i denne perioden vil få en høyere total inntekt, men det finnes mange gode grunner til å starte tidlig uttak. Her er alle forskjellige, både på muligheter og ønsker, og det finnes ingen fasit.

Hvordan dette ser ut for din del finner du enkelt ut ved å bruke kalkulatoren til www.norskpensjon.no

Forskjellen vil være størrelsen på årlige utbetalinger. Sent uttak vil føre til høyere årlig pensjon. Dette er fordi din oppsparte pensjon blir fordelt over færre år. Denne avregningen kan du først gjøre helt nøyaktig når du fyller 61 år, du vil da få tilsendt et brev med et estimat med gjennomsnitt levealder for ditt årskull. Dette blir justert hvert år i forhold til forventet levealder, og er det som kalles levealdersjustering.

Vi anbefaler disse grepene

Som du har forstått har du mange muligheter for å påvirke din egen pensjon, både din private sparing og den du mottar fra arbeidsgiver. Samtidig er pensjon et tema med mange regler og mange ulike løsninger.

Det første grepet du bør gjøre er å bli kjent med hvor dine avtaler er i dag, og finn ut om du er fornøyd med avkastning, gebyrer og valgmuligheter. Undersøk videre hvem som tilbyr det du ønsker, og regn ut hva det vil koste å endre det.

Om du ønsker endringer finner du mange gode digitale løsninger for dette, eventuelt forsøk å ringe leverandørene, men det kan bli litt tid i telefonkø.

Videre vil en god og gjennomtenkt investeringsstrategi ha mye å si for sluttsaldo på dine avtaler. Som vist i eksemplene over på hva en liten endring kan gjøre for din sluttsaldo.

Til slutt; pass på gebyrene du betaler for avtalen din! Her er det store forskjeller. Erfaringsvis er det ofte lavest kostnader å kjøpe direkte fra utsteder av et fond. Ved hvert mellomledd påløper det flere kostnader. Eksterne forvaltere og små banker er ofte de med høyest totale kostnader, 0,5% her og 0,5% der blir fort et stort beløp i kriner når du blir pensjonist.

Vi i Alemo kan hjelpe deg med å bedre forstå dine tall, og hjelpe deg med å legge en god strategi. Ta kontakt for en uforpliktende prat om hvordan vi kan hjelpe deg.

Trenger du hjelp med pensjonsplanlegging?

  • Du får hjelp med å forstå markedet og sammen legger vi en god strategi.
  • Du får en grundig analyse av dagens portefølje.
  • Vi har et møte hvor vi foretar en risikoavklaring og snakker om dine mål for investeringen med mer.
  • Vi finner produkter som sammenfaller med dine ønsker og presenterer disse for deg.
  • Du får hjelp med kjøp av eventuelle nye produkter eller andre endringer du ønsker.
  • Du får oppfølging fra din personlige rådgiver som da har blitt kjent med deg og dine økonomiske mål.

Leave a Comment

Din personlige rådgiver