Det er lenge siden det var mer snakk om sparing enn det er nå. Så hvordan bør vi spare, hvorfor skal vi spare, og hva kan være lurt å tenke på i forbindelse med sparing. Ønsker rundt sparing er individuelt, vi deler våre sparetips slik at du kan vurdere hva som passer best for deg.
Vi får beskjed om at vi må spare til pensjon, vi må spare opp en buffer om noe uforutsett skulle skje, vi skal spare til barna våre og selvfølgelig spare for å realisere våre egne drømmer. Phu, det er ikke bare bare, men hvordan skal du spare for å nå disse ulike målene, kan vi ikke bare putte pengene i banken?
For å snakke om sparing må vi dele opp de ulike sparemålene vi har for å få en tidshorisont på sparingen. Tidshorisont har mye å si for hvor mye risiko du vil være villig til å ta på pengene dine. Videre er det lurt å gjøre seg noen tanker om hvilke krav eller forventninger du har til avkastningen på pengene dine. Vil du være fornøyd om pengene har beholdt verdien sin eller ønsker du høyest mulig avkastning.
Det kan i tillegg være smart å tenke på om du ønsker tilgang til pengene dine underveis i spareperioden, eller om du kan binde dem opp for en lengre eller kortere periode.
Eksempler på sparing
Pensjon
Sparing til pensjon er det mye snakk om, og nå kommer ny pensjonskonto slik at det skal bli enklere for oss. Samtidig vet vi at dersom du ønsker en bra pensjon må du starte egen sparing, men i hva og hvor. Som nevnt over bør du tenke på et par ting med en gang, hvor lenge er det til pensjonsalder og hvor mye penger ønsker du da.
Det kan være vanskelig å tallfeste hva du har behov for som pensjonist, men tenk på hva dagens utgifter er og hvordan du ønsker å ha det som pensjonist. En fin øvelse kan være å se det i prosent i forhold til dagens lønn. Vil det være nok med 50% av dagens lønn, eller ønsker du å opprettholde dagens levestandard og ha en lønn som er nærmere 100% av dagens lønn.
Hvordan ser du for deg pensjonstilværelsen, hvilke drømmer vil du realisere når du får all den tiden du vil? Er du ung og har lang tid til pensjon (10-15år+) er rådet klart, velg høy aksje eksponering som sparemåte, saldoen på sparingen din vil svinge mer, men til slutt vil du ha en høyere saldo enn du ville hatt med eks banksparing eller andre renteprodukter. Dersom du nærmer deg pensjonsalder og ønsker å ta mindre risiko så er det forståelig, og det kan være lurt på mange måter. Men husk samtidig på at pensjonsmidlene skal stå til utbetaling i mange år og vil også i denne perioden gi deg avkastning. En vanlig ting å gjøre er derfor å redusere aksjeeksponeringen for tidlig og derfor tape fremtidig avkastning.
Du bør kanskje ikke sitte med 100% i aksjer når du fyller 70 år, men du bør heller ikke redusere risikoen for mye allerede før du er 50 år. Veldig mange avtaler har automatisk reduksjon av risiko fra du er 46 år, du har full mulighet til å unngå dette, men da må du gi beskjed til forvalteren av avtalen din.
Få mer igjen ved å ta riktig risiko i forhold til tidshorisont
3 eksempler på sparing, 100.000,- i 20 år.
Alt 1, Aksjefond, forventet årlig avkastning 7,1%: 100.000 = 394.266,-
Alt 2, Kombinasjonsfond (50/50), forventet årlig avkasting 4% : 100.000 = 219.112,-
Alt 3, Banksparing, forventet årlig rente 1% : 100.000 = 122.019,-
Skatteeffekt og inflasjon er ikke hensyntatt i utregningene.
Som vi ser på eksemplene over så vil det ha svært mye å si på sluttsaldo hvor mye risiko du har tatt i spareperioden. Du må også være tro mot den sparestrategien du har bestemt deg for. I perioden vil pengenes verdi variere og det er viktig å ikke få panikk i en dårlig periode, har du satt 20 år som tidshorisont så må du huske dette underveis også.
Innen pensjonssparing vil du finne produkter som gir deg utsatt skatt mot at du binder opp pengene til pensjonsalder, tidligst 62år. Dette kan absolutt være gode produkter, men husk at pengene ikke er tilgjengelige for deg om noe skulle skje. Samtidig er det ikke slik at skatten forsvinner, men det er en skatteutsettelse på slike produkter. Eksempel på et slikt produkt er IPS.
Buffer
Dette er som oftest penger du skal ha til uforutsette hendelser og her er tidshorisont alt fra en uke til flere år, uansett så vil det være best å ha disse plassert på en god sparekonto med minimum 12 gratis uttak per år. Sjekk hvem som har de beste rentene på innskuddskonto, de fleste banker ligger rundt 0% i dag, men det finnes dem som gir over 1%. Ofte finner du de beste rentene på innskudd hos forbruksbankene.
Barn
Her er det et par ting enn bør merke seg, skal barnas sparing stå i barnas navn eller i foreldrenes navn. Dette kan ha mye å si senere når barnet skal begynne å studere, Statens lånekasse har en regel om dersom barnet/studenten har netto formue som overgår ca 4G (428.861 i 2020) så vil stipendet delvis eller helt falle bort.
Barn har ofte lang tidshorisont, lang tidshorisont er lik høy aksjeeksponering. I forhold til barna kan det også være lurt å snakke med eventuell giver om disse tingene og hva de ønsker med sparingen de setter av for barnet ditt.
Drømmer
Her er det igjen tid som spiller en stor rolle, er sparemålet mer enn 10år unna så kan du fint spare en del og om ikke alt i et fond med høy aksjeeksponering. Har du mellom 5-10 år til drømmen skal realiseres så bør du redusere risikoen noe og se mot et kombinasjonsfond med eksempelvis 50% aksjer og 50% i rentepapirer.
Er drømmen kun 1-2 år unna så er det ingen tvil om at pengene bør settes på en god sparekonto, det finnes en del alternativer hvor du oppnår høyere rente om du binder pengene til 12måneder.
Aktiv forvaltning vs indeks
Dette kan ikke avslutte uten å si noe om gebyrene på fondssparing. Her er det store variasjoner (0,15%-4%), noe som selvsagt utgjør mye i løpet av 20 år.
Største forskjell finner vi mellom aktivt forvaltede fond versus indeksfond. En av grunnene til de store forskjellene er at i aktivt forvaltede fond er det en forvalter med et eget team rundt seg som gjør valgene i porteføljen, versus et indeksfond hvor det er datamaskiner som gjør valgene basert på markedet. Selvsagt utgjør dette en vesentlig forskjell, samtidig har flere store aktører blitt beskyldt for å overprise fondene sine. DNB fikk en dom februar 2020 for dette. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/VbMJ3W/dnb-tapte-mot-forbrukerraadet-i-hoeyesterett-banken-beklager. Det skal nevnes at det har blitt tatt store grep de siste årene for å få mer oversiktlig og transparent kostnadsoversikt for å gjøre det forståelige for kundene.
En annen vesentlig forskjell er at i et indeksfond har du lite styring over hvor pengene dine er plassert da det ikke finnes noe «filter» for å avdekke eksempelvis korrupsjon, barnearbeid, miljøforurensninger mm, da disse fondene er basert på indeksene det handles i. Dette vil spesielt gjelde i økonomier vi ikke kjenner så godt, og vil i liten grad være en gjeldene faktor for nordiske indeksfond. I et aktivt forvaltet fond er det mennesker som jobber med å avdekke denne typen kriminalitet og skadelig drift.
Sparing kan være komplekst og til tider vanskelig å forstå, grunnprinsippene er greie å forstå, men samtidig er vi alle unike. Vi er forskjellige med tanke på våre drømmer, vår økonomiske situasjon, forventninger, hvor mye risiko vi ønsker å ha på sparingen, hvordan vi vil ha det som pensjonister, tidshorisont og mye mer.
Sparing er smart for alle og vårt råd er å starte sparing så fort du får mulighet, men vær oppmerksom på hvilke løsning du velger og om dette er den beste for deg.
Det kan være lurt å snakke med en uavhengig tredjepart før man låser seg til en avtale.Ta kontakt med Alemo om du ønsker rådgivning rundt sparing.
